Da har jeg gjort det jeg trodde jeg aldri kom til å gjøre. 01.04.12 reiste Silva (sølvet) nå Pepsi til sitt nye hjem sammen med eier Åse og hennes to hunder Melis og Nadia.
Der venter ett liv med kjærlighet, turer, trening, utstilling og agillity. Vi håper at dette er starten på den neste Norgesmesteren i AG vi :D
Broren Leon bor bare 10 minutters kjøring unna så jeg håper de treffes og har det gøy sammen :D
Åse skulle egentlig komme å se på Sandra, men falt pladask for lille Pepsi...
Årsaken til at Åse fikk kjøpe henne var pga at hun har erfaring, skal bruke henne aktivt og at hun gikk med på en avlsrett avtale.
Så om alt går bra så vil Pepsi om ca 3 år komme tilbake til oss med valper i magen, noe som er kjempespennende og noe vi gleder oss masse til :D
Pepsi vil også få seg sin egen side slik som Leon så snart eieren hennes sender bilder og litt oppdatering om hvordan det går :D
Jeg har snakket med henne på telefon og hun er kjempefornøyd med den lille jenta si. Det eneste er at hun allerede har merket jentas bestemte meninger (du ble advart;) ), hun vil IKKE være alene mens mor har det gøy og er ikke redd for å la folk høre det
heller...
Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt Pepsi og jeg ønsker deg all hell og lykke i alt du måtte foreta deg i løpet av livet! lev lenge og lykkelig, du lille Pumi som stjal mitt hjerte (og alt annet du fikk tennene dine i!) <3
Så da er det bare lille Sandra igjen og vi har alle sammen merket at Pepsi nå er borte. Jeg er vel den eneste som savner henne (bortsett fra barna da) og man kan tydelig nå se hvor mye Sandra ble dominert av henne. Før så gikk hun aldri med halen opp over
ryggen, mens hun nå bærer den stolt, hun er om mulig enda mer leken og spretten nå.
Første gangen vi var å gikk tur etter Pepsi hadde reist så begynte jeg faktisk å gråte, først forde jeg ble trist av tanken på hvor mye hun har holdt seg selv tilbake og deretter av glede over hvor glad og fri hun nå virket.
Når det gjelder at hun er noe reservert så er det allerede stor bedring etter litt trening, hun vil nok aldri bli den som løper bort for å rundslikke fremmede (men det er jo heller ikke typisk for en Pumi) men det vil ikke sette noen begrensninger for henne
i hverdagen eller i konkurranse sammenheng.
Håper at hennes perfekte hjem snart dukker opp, hun fortjener sin helt egne familie å gjøre lykkelig.
Ellers så er tannfellingen begynt for fullt (se bilde), noe som betyr tygging på apsolutt ALT!
kan ikke huske at Schenda var slik, men vi kommer oss nok igjennom det denne gangen også :D